a cappella – Store norske leksikon (original) (raw)
A cappella er sang uten instrumentalt akkompagnement. Gregoriansk sang er et eksempel på a cappella sang. Det samme gjelder mye av vokalmusikken i renessansen, for eksempel madrigalen, før den fikk akkompagnement av instrumenter i barokken. Fra populærmusikken er doo wop-grupper eksempler på a cappella sang. På 1950-tallet introduserte gruppa The Four Freshmen jazzharmonikk i a cappellasangen.
Faktaboks
Uttale
a cappˈella
fra italiensk a cappella, grunnbetydning 'som i kapellet, i kirkestil', fordi korets øvelser fant sted i kapeller i kirker og klostre