abkhasisk – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Språkkoder
ab, abk (AB, ABK)
abk
Kart over Europa. Georgia i mørkegrått med Abkhasia markert i grønt.
Abkhasisk er et språk i den nordvestlige gruppen av kaukasiske språk. Det er offisielt språk i Abkhasia, som er del av Georgia, men okkupert av Russland.
Det finnes tekster på abkhasisk i kyrillisk skrift fra 1800-tallet. I sovjettiden ble det skiftevis brukt latinsk, georgisk og igjen (fra 1954) kyrillisk skrift. En avvikende dialekt, abaza, tales av om lag 25 000 i republikken Karatsjajevo-Tsjerkessia i Russland, hvor den brukes som eget skriftspråk.
Den kyrilliske rettskrivningen som ble innført i 1954 er basert på abzhywa-dialekten (Абжьыуа), talt i området rundt Sukhumi i Georgia (Аҟәа på abkhasisk), som har færre lyder enn bzyp-dialekten (бзыҧ).
Alfabet
Lydene er i tabellen beskrevet med lydskrift fra det internasjonale fonetiske alfabetet IPA.
Bokstav | Lyd |
---|---|
а | [ɑ] |
б | [b] |
в | [v] |
г | [ɡ] |
гь | [ɡʲ] |
гу | [ɡ°] |
ҕ | [ʁ] |
ҕь | [ʁʲ] |
ҕу | [ʁ°] |
д | [d] |
дә | [d°] |
е | [e] |
ж | [ʐ] |
жь | [ʒ] |
жә | [ʒ°] |
з | [z] |
ӡ | [dz] |
ӡә | [dʑ°] |
и | [i]/[j] |
к | [k'] |
кь | [kʲ'] |
ку | [k°'] |
қ | [k] |
қь | [kʲ] |
қу | [k°] |
ҟ | [q'] |
ҟь | [qʲ'] |
ҟу | [q°'] |
л | [l] |
м | [m] |
н | [n] |
о | [o] |
п | [p'] |
ҧ | [p] |
р | [r] |
с | [s] |
т | [t'] |
тә | [t°'] |
ҭ | [t] |
ҭә | [t°] |
у | [u]/[w] |
ф | [f] |
х | [χ] |
хь | [χʲ] |
ху | [χ°] |
ҳ | [ħ] |
ҳә | [ħ°] |
ц | [ʦ] |
цә | [ʨ°] |
ҵ | [ʦ'] |
ҵә | [ʨ°'] |
ч | [ʧ] |
ҷ | [ʧ'] |
ҽ | [ʈʂ] |
ҿ | [ʈʂ'] |
ш | [ʂ] |
шь | [ʃ] |
шә | [ʃ°] |
ы | [ə] |
ҩ | [ɥ] |
џ | [ɖʐ] |
џь | [ʤ] |
(ʻ) |
Vokalene a, i og u kan være både lange og korte, men forskjellen gjengis ikke i skrift.
° etter konsonanten i lydskriften viser at den er labialisert
' i lydskriften viser at konsonanten er glottalisert
Omvendt gåsetegn (ʻ) ble brukt for å skille bokstaven у fra konsonanten til venstre når у var egen bokstav i stedet for en del av en sammensatt konsonant som ку, altså кʻу.
I 1999 ble det foreslått at all labialisering, ikke bare i noen av tilfellene som vist i tabellen ovenfor, skulle gjengis med tegnet ә og da er det ikke lenger nødvendig å skille med gåsetegnet, siden for eksempel lyden [k°'] nå skrives кә, mens ку er to forskjellige lyder.