aktuator – Store norske leksikon (original) (raw)
En aktuator er en teknisk innretning som ved hjelp av styresignaler utfører en mekanisk bevegelse. Lineære aktuatorer utfører en lineær (rettlinjet) bevegelse, mens roterende aktuatorer frembringer en rotasjonsbevegelse.
Styresystemet til en aktuator er elektrisk og gjerne automatisk/elektronisk. Det styrer kontaktorer eller ventiler for driv-anordningen. Driv-anordningen kan være en av disse tre typene:
- elektrisk (elektrisk motor)
- pneumatisk (trykkluft)
- hydraulisk (væsketrykk)
Aktuatorer er mye brukt i all slags mekatroniske systemer og automatisering samt i maskiner, kjøretøy, skip og bygninger, for eksempel styring av ventilasjonsspjeld.