alaner – Store norske leksikon (original) (raw)
Alaner var et iransk (skytisk-sarmatisk) folk som i oldtiden og middelalderen bodde i steppelandet mellom Don og Volga. De omtales først i gresk-romerske kilder i det første århundre evt., og innvandret antagelig fra Sentral-Asia omkring begynnelsen for vår tidsregning. Under folkevandringene fulgte alanske stammer med goterne og andre germanske folk til Vest-Europa og Nord-Afrika. Alansk bosetting er fremdeles reflektert i en del franske og spanske stedsnavn (for eksempel Alainville).
Faktaboks
Utover i middelalderen spilte alanerne en betydelig rolle i områdene nord for de kaukasiske fjellene, men etter mongolenes invasjon på 1200-tallet ble deres stilling etter hvert svekket. I Kaukasus lever de videre som osseter.
Navnet alaner er avledet av arya-, arier, fellesnavnet for de indoiranske folk.