albanere – Store norske leksikon (original) (raw)

Albanere er et folk i det sørøstlige Europa som snakker albansk, et selvstendig indoeuropeisk språk, sannsynligvis beslektet med illyrisk.

Faktaboks

Også kjent som

shqiptarë på albansk

Etniske albanere er i dag en av de største folkegruppene på Balkan-halvøya. De teller (2004) ca. 3,3 millioner i Albania, og i tillegg ca. 2 millioner i Kosovo og Montenegro, anslagsvis 600 000 i Nord-Makedonia, 120 000 i Italia, flere hundre tusen i Hellas og Tyrkia, samt mindre grupper i Bulgaria, Romania, Ukraina, flere andre europeiske land og i USA. I 2011 definerte 97,4 prosent av Albanias innbyggerne seg som etniske albanere (IPSOS). I Kosovo var prosentandelen 91,8 prosent (ofte kalt kosovoalbanere), i Nord-Makedonia 22,1 prosent og i Montenegro 4,9 prosent.

Referanser til albanere finner man i tekster fra 1000-tallet. Tradisjonelt har et stort flertall tilhørt islam, men spesielt i Albania er det også betydelige katolske og ortodokse kristne minoriteter.

Albansk består grovt sett av to hoveddialekter, gegisk i nord og i Kosovo og toskisk sør for elven Shkumbini i sentral-Albania.