albus – Store norske leksikon (original) (raw)

Albus var en sølvmynt som ble brukt i deler av Det tysk-romerske riket, spesielt i det nordvestlige Tyskland og Nederland.

Faktaboks

Etymologi

av latin denarius albus, ‘hvitpenning’

Myntenheten ble innført fra midten av 1300-tallet, og ble preget til 1700 tallet. Navnet albus betyr «hvit» på latin. Det henspiller på myntens høye innhold av sølv som gjør at mynten får en lysere farge sammenlignet med andre mynter. Under trettiårskrigen mistet den sin betydning og ble etter hvert forringet til å få karakter av skillemynt. Taler (rikstaler) ble da den viktigste myntenheten.