allmennvilje – Store norske leksikon (original) (raw)

Allmennvilje er i politisk filosofi en betegnelse på en vilje som tillegges allmennheten, som er felles for et samfunn.

Den klassiske formulering av begrepet finnes i Jean-Jacques Rousseaus Du contrat social fra 1762. Rousseau oppfattet allmennvilje (volonté générale) som overordnet i forhold til den enkeltes vilje. Den individuelle viljen står i forhold til særegne interesser som kan være av egoistisk art (hvis de er motivert ut fra begjæret og ikke fornuften), mens allmennviljen forholder seg til det som er godt for alle.

Allmennviljen er ikke bare en ytre autoritet som den enkelte borger adlyder på tross av seg selv, men den objektive manifestasjonen av hans moralske natur. Ved å følge allmennviljen oppnår borgeren frihet ved å rette seg etter en lov han har satt for seg selv.

Så lenge den idealistiske filosofiske tradisjonen var herskende (til begynnelsen av 1900-tallet), spilte begrepet allmennvilje en viktig rolle i drøftinger av forholdet mellom individ, stat og samfunn. Utviklingen mot mer demokratiske styreformer ble ofte fremstilt som allmennviljens forsøk på å komme til uttrykk.