allokton – Store norske leksikon (original) (raw)
Allokton brukes om noe som oppstår eller har oppstått et annet sted. Det motsatte er autokton.
Faktaboks
Uttale
alåktˈo:n
nydannelse; av prefikset allo- ‘annen’ og et adjektiv dannet til gresk _khton ‘_jord’
Bruk i ulike fag
Geologi
Allokton brukes om materiale som er flyttet. Særlig brukes det i fjellkjedegeologien om bergmasser som er skjøvet frem som dekker, men også om fossiler som ikke er avleiret på det stedet de levde. Motsatt: autokton, stedegen.
Limnologi
Allokton brukes innenfor limnologi om materiale som tilføres en innsjø fra dens nedslagsfelt eller fra atmosfæren, og sedimenter som er dannet av materiale tilført utenfra.