altan – Store norske leksikon (original) (raw)
Altan er en bygningsdel for utendørs opphold som ikke er frittbærende, men hviler på søyler, underliggende karnapp eller annet utbygg.
Faktaboks
Uttale
altˈan
av latin altus, ‘høy’
Altan er en bygningsdel for utendørs opphold som ikke er frittbærende, men hviler på søyler, underliggende karnapp eller annet utbygg.
Uttale
altˈan
av latin altus, ‘høy’