alterskap – Store norske leksikon (original) (raw)

Alterskap er et lavt skap oppe på alteret i en kirke. Midtpartiet og dørene er som regel utsmykket med forgylte, mangefargede skulpturer av hellige personer eller med malerier med religiøse motiver. Denne typen ble vanlig i Mellom- og Nord-Europa fra 1300-tallet.

I de nederlandske og sørtyske alterskapene fra slutten av middelalderen ble figurene komponert sammen til dramatiske grupper innsatt i et scenelignende miljø, inspirert av samtidens teater.

Norges mest praktfulle alterskap er nederlandske eller nordtyske. Enkelte befinner seg fortsatt i kirken, for eksempel i Ringsaker og Trondenes kirker.