ambolatorium – Store norske leksikon (original) (raw)
Ambulatorium er et overdekket sted for vandring. Det er brukt om koromgang og klostergang (se også ambitus) og i atriumshus.
Faktaboks
latin: ambulare = å gå omkring
Første kjente ambulatorium i en kirke finner vi i den ombyggede St. Martin i Tours (ca. 1050–), senere revet. Ved begynnelsen av 1200-tallet introduserte benediktinerne ambulatoriet i England. Rundt oktogonen i Nidarosdomen, påbegynt i 1183, finnes en koromgang.