amfora – Store norske leksikon (original) (raw)
Amfora er et tohanket kar. Hos antikkens grekere og romere var amfora et eggformet kar med innsvinget hals og vanligvis to kraftige hanker, forarbeidet av forskjellig materiale: bronse, sølv, stein, tre, glass, men oftest av leire.
Faktaboks
av gresk amfiforeus ‘bære på begge sider’
Enkle transportamforaer av leire var det vanligste. De finere karene var smykket med ornamentale mønstre og billedfremstillinger, spesielt de berømte svart- og rødfigurmalte eksemplene fra Athen (500-300-tallet fvt).
Transportamfora
Den viktigste amforaformen var imidlertid den enkle transportvarianten, som ble masseprodusert i antikken, og som fremfor alt transporterte vin, olivenolje og fiskeprodukter, samt andre varer.
Transportamforaen kunne variere i form og størrelse, men kunne i gjennomsnitt romme omkring 25 liter og var 1–1,5 meter lang. Amforaer som inneholdt vin ble tettet på innsiden med kvae, noe som fungerte både som tetning av keramikken og som konserveringsmiddel for vinen.
Transportamforaer er den vanligste funnkategorien fra antikke skipsvrak, der de ofte finnes i hundre- eller tusentalls. Transportamforaer kunne ellers ofte bli brukt som begravelsesbeholdere for små barn. Slike begravelser ble på gresk kalt enchytrismos.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
Andersen, Johs. og Viggo Steen Møller. Keramik: keramisk teknik: keramisk kunst. Jul. Gjellerups Forlag. København.
Gresk amfora med dekor i svartfigur-stil. Provinsmuseet i Salerno.
Trehanket amfora fra Mykene i Hellas, 15. århundre fvt. Det greske arkeologiske museum, Aten.