anakoret – Store norske leksikon (original) (raw)
En anakoret er en eneboer eller eremitt. Anakoreten har valgt ensomheten, for eksempel i ørkenen, for bedre å kunne dyrke en gud i andakt og forsakelse.
Faktaboks
av gresk ‘trekke seg tilbake’
Anakoreter forekom fra gammelt i India og Egypt. På 300-tallet oppstod det i Syria og Egypt samfunn av kristne anakoreter som fulgte bestemte regler oppstilt av stifterne (Pachomius, Basilios og andre). Dette var begynnelsen til munkevesenet.