analytisk geometri – Store norske leksikon (original) (raw)
Analytisk geometri er den delen av geometrien som undersøker geometriske egenskaper ved å bruke koordinater, det vil si tallstørrelser som bestemmer beliggenheten av punktene i de geometriske objektene man undersøker. For eksempel kan et punkt i et plan angis ved to tall (punktets koordinater), et punkt i rommet kan angis med tre tall og så videre.
Faktaboks
Uttale
analˈytisk geometrˈi
En linje i et plan kan beskrives ved en førstegradsligning \(ax + by + c = 0\), mens en sirkel kan beskrives med en annengradsligning.
På denne måten blir geometriske egenskaper ikke bare studert ved metoder fra aritmetikk og algebra, men også med infinitesimalregning og funksjonsteori. Denne tilnærmingen har etter hvert erobret mange av matematikkens viktigste anvendelsesområder, som mekanikk, fysikk, astronomi og statistikk.
Historikk
René Descartes regnes som grunnleggeren av analytisk geometri med sitt verk Discours de la méthode (1637).