arbeiderforening – Store norske leksikon (original) (raw)
Arbeiderforening var i Norge først navnet på de foreningene som ble stiftet i tilslutning til Thranebevegelsen i 1848-1851. I 1850 oppstod det konservative arbeiderforeninger eller andre foreninger som sto utenfor Thranebevegelsen i Bergen, Kristiansund og Trondheim.
Betegnelsen arbeiderforening kom til å bli brukt av ulike politiske og sosiale grupperinger fra 1860-årene og utover, ikke minst av konservative grupper.
Det norske Arbeiderpartiet, som ble stiftet i 1887, overtok etter hvert arbeiderforening som betegnelsen på sine lokallag. Fra slutten av 1800-tallet og utover 1900-tallet ble det stiftet en rekke arbeiderforeninger i tilknytning til partiet. På 1900-tallet var de aller fleste arbeiderforeningene en del av den sosialistiske arbeiderbevegelsen.
Arbeidersamfunn
Ordene arbeiderforening og arbeidersamfunn brukes ofte om hverandre, men har altså ulikt opphav og karakter. Arbeidersamfunn ble oftere betegnelse på de borgerlige eller konservative foreningene. En del av disse skulle i 1880- og 1890-årene komme inn under partiet Venstres ledelse.