arete – Store norske leksikon (original) (raw)

Arete er hos Sokrates og Platon den egenskapen som gjør det mulig å handle rett, det som gjør at noen «duger», dyktighet, manndom. På norsk brukes både ordet 'dyd', men også 'dygd' dersom man vil skille de to. Arete svarer ikke til dyd i kristen eller moralistisk forstand, men omfatter både kroppslige og sjelelige egenskaper.