armert plast – Store norske leksikon (original) (raw)
Armert plast er plast som er gjort sterkere, stivere og mer stabil ved at det har blitt støpt inn andre materialer i plasten. Disse materialene er vanligvis ribber i form av metalliske «innlegg» eller av fibermaterialer som vevd duk, kontinuerlige monofilamenter og fiberbunter, eller mer kortfibrede matter. Armering med disse typene fibermateriale blir noe brukt i forbindelse med termoplaster som polypropylen og polyamid, men er mest vanlig i herdeplaster, spesielt umettet polyester, epoksyplast og fenolplast.
Faktaboks
Uttale
armˈert plast
Det er glassfibermaterialer som brukes mest; se egen artikkel om glassfiberarmert plast. Cellulosefibere, syntetiske fibere og til spesialformål karbonfibere og borfilamenter blir også brukt. I forhold til vekten er armert plast mye sterkere og stivere enn de fleste andre materialer.
Materialegenskapene i armert plast er dominert av mengde og retning av armeringsfiberne. Det er blitt vanlig å la betegnelsen armert plast også omfatte plast som er forsterket med korte fibere som, i likhet med et fyllstoff, er jevnt fordelt i massen. Denne formen for fiber-«armering» eller fiberforsterking er vanlig for termoplaster som polypropylen, polyetylen, polyamider, polystyren og polykarbonat. Fiberne er da såvidt korte at plasten kan sprøytestøpes, ekstruderes og formes på annen måte i vanlig plastmaskineri.