aureus – Store norske leksikon (original) (raw)
Aureus var en romersk gullmynt. Den ble opprinnelig bare leilighetsvis preget, men ble regelmessig utmyntet fra og med Gaius Julius Caesars regjeringstid, som tømte myntverket for gull med sin utmynting.
Faktaboks
Uttale
ˈaureus
latin aureus nummus, ‘gullmynt’
1 aureus = 25 denarer = 100 sestertier. Vekten av aureus var opprinnelig cirka åtte gram, men den falt stadig utover i keisertiden til den ble erstattet av solidus under Konstantin den store.
Nordisk øre henger muligens etymologisk sammen med aureus.