autoritarianisme – Store norske leksikon (original) (raw)
Autoritarianisme er et system med dikterende makt- eller autoritetsutøvelse, der maktutøvelsen i stor grad baseres på avskrekking (straffetrusler).
Faktaboks
Uttale
autoritarianˈisme
Autoritær maktutøvelse har ofte en interessepreget basis, som når en person eller gruppe bruker makten for å fremme egne interesser. Mange autoritære ledere begrunner imidlertid gjerne sin rett til å styre som de gjør, med at det er best for samfunnet, organisasjonen eller lignende. De hevder for eksempel at folk (medlemmer) ikke har nok innsikt til å kunne styre selv, eller at et folkelig (medlemsbasert) styre ville ende med konflikt, kamp og kanskje kaos.
Også ledere i demokratiske samfunn og organisasjoner kan omtales som autoritære hvis de konsentrerer makten hos seg selv og undertrykker opposisjon. Blant annet har Jens Arup Seip i boken Fra embedsmannsstat til ettpartistat (1963) hevdet at Arbeiderpartiet og dets fremste ledere utviste en del autoritære trekk i sin ledelse både av land og parti i perioden 1945–1963.