bøye – sjømerker – Store norske leksikon (original) (raw)
Bøye, flytende (flyttbare) tønner, ringer, staker og så videre til forskjellig bruk, for eksempel å merke av stedet hvor noe er senket ned, et anker (ankerbøye), fiskeredskaper, etc.
Faktaboks
middelnedertysk fra fransk; opprinnelig fra latin boia 'halsjern (for slaver og forbrytere)
Fortøyningsbøyer er konstruksjoner av forskjellig form og størrelse, ofte av stål, men også av for eksempel plast, som blir forankret innenfor et havneområde, til fastgjøring (fortøyning) av fartøyer.
Merkebøyer for bruk i navigasjon kan være forankrede hule, sylindriske, kuleformede eller koniske stål- eller plastkonstruksjoner. Bøyene (ofte kalt bøyestaker) kan ha forskjellige standardiserte farger og ha toppmerker som gjør de bedre synlige – visuelt, og med radar. Rundt fiskeoppdrettsanlegg er det krav om gule bøyer med lys. Se også sjømerker.
Livbøyer, redningsbøyer, er laget som en ring av syntetisk flytemateriale. På skip kan livbøyer ofte være forsynt med lys og samt pyroteknisk utstyr. I tidligere tider kunne livbøyer være laget av seilduk, fylt med korkstykker eller reinhår.
Oseanografiske bøyer. I forbindelse med forsking og observasjon innen oseanografi og meteorologi er det vanlig å ankre opp bøyer med avansert instrumentering og radioforbindelse. Data fra enkelte av disse er fritt tilgjengelig på internett.