balata – Store norske leksikon (original) (raw)
Global produksjon av balata, 1961-1990
| 1961 | 11273 |
|---|---|
| 1962 | 8641 |
| 1963 | 6251 |
| 1964 | 6605 |
| 1965 | 9401 |
| 1966 | 6731 |
| 1967 | 8248 |
| 1968 | 6453 |
| 1969 | 6847 |
| 1970 | 8700 |
| 1971 | 16880 |
| 1972 | 8776 |
| 1973 | 7246 |
| 1974 | 7967 |
| 1975 | 7519 |
| 1976 | 11216 |
| 1977 | 9870 |
| 1978 | 11343 |
| 1979 | 11421 |
| 1980 | 9876 |
| 1981 | 14904 |
| 1982 | 15553 |
| 1983 | 12931 |
| 1984 | 11714 |
| 1985 | 8303 |
| 1986 | 8860 |
| 1987 | 12301 |
| 1988 | 16732 |
| 1989 | 23677 |
| 1990 | 23924 |
Kilde:FAOSTAT
Balata er inntørket melkesaft (lateks) fra visse tropiske trær, særlig artene Manilkara bidentata og Mimusops balata. Balata er et hardt materiale som har vært mye brukt i blant annet drivremmer, transportbånd, elektrisk isolasjonsmateriale og golfballer. Idag er det i stor grad erstattet av andre syntetiske plasttyper og gummi. Ved oppvarming til over 50°C blir balata mykt og kan formes og eventuelt vulkaniseres. Det er en form for termoplast.
Faktaboks
Uttale
balˈata
av spansk
Innholdsstoffer
Balata ligner guttaperka. I begge stoffene er hovedbestanddelene harpiks og en polymer av isopren, trans-1,4-polyisopren. Dette stoffet er en isomer av cis-1,4-polyisopren, også kalt kautsjuk. Trans-1,4-polyisopren er krystallinsk, mens cis-1,4-polyisopren er amorft. Den krystallinske strukturen til balata og guttaperka er årsaken til at disse materialene er harde og sprø, mens naturgummi er elastisk.