baptisterium – Store norske leksikon (original) (raw)

Baptisterium er et dåpskapell, oppført som selvstendig bygning, opprinnelig tilsluttet domkirker.

Faktaboks

Uttale

baptistˈerium

Etymologi

latin, av gresk

Forbilledlig for alle baptisterier ble San Giovanni in Fonte, bygd i 320-årene ved Laterankirken i Roma. Til Italias mest kjente hører de i Firenze, Pisa, Pistoia og Volterra, alle med rund eller polygonal grunnplan.

De eldste baptisterier hadde i midten et basseng til neddykking av den som skulle døpes. Etter at barnedåpen var blitt alminnelig, trådte døpefonten i bassengets sted, likesom hensynet til barnedødeligheten gjorde det umulig bare å henlegge dåpen til domkirkene. Ved de mange mindre kirkene kunne man ikke bygge særskilte baptisterier, derfor gikk de etter hvert av bruk.