baptisterium – Store norske leksikon (original) (raw)
Baptisterium er et dåpskapell, oppført som selvstendig bygning, opprinnelig tilsluttet domkirker.
Faktaboks
Uttale
baptistˈerium
Forbilledlig for alle baptisterier ble San Giovanni in Fonte, bygd i 320-årene ved Laterankirken i Roma. Til Italias mest kjente hører de i Firenze, Pisa, Pistoia og Volterra, alle med rund eller polygonal grunnplan.
De eldste baptisterier hadde i midten et basseng til neddykking av den som skulle døpes. Etter at barnedåpen var blitt alminnelig, trådte døpefonten i bassengets sted, likesom hensynet til barnedødeligheten gjorde det umulig bare å henlegge dåpen til domkirkene. Ved de mange mindre kirkene kunne man ikke bygge særskilte baptisterier, derfor gikk de etter hvert av bruk.