batteri – militærvesen – Store norske leksikon (original) (raw)

Batteri er artilleriets grunnenhet (avdeling), som svarer til et kompani i de fleste våpenarter og eskadron i kavaleriet. Batteriet er den minste ildtekniske enhet.

Faktaboks

Uttale

batterˈi

Etymologi

av latin ‘slå‘; i fysisk betydning over engelsk fra italiensk ‘stabel’

I feltartilleriet skiller man mellom feltartilleribatteri og stabsbatteri. Feltartilleribatteriet, som normalt har seks kanoner, har elementer for internt samband, ildledelse og forsyningstjeneste. Stabsbatteriet er oppsatt for å lede flere, vanligvis tre, feltartilleribatteriers manøvrering og ild. I stabsbatteriet inngår feltmåle-, sambands-, ildledelses- og forsyningselementer samt mållokaliseringselementer som radar- og flytropp.

I kystartilleriet har et batteri som regel fra to til fire skyts med tilhørende sambands- og ildledningselementer. I luftvernartilleriet i Norge er et kanonbatteri oppsatt med åtte skyts. Antall ildenheter som inngår i et rakettbatteri, varierer med type raketter. Kanon- og rakettbatterier har radar for varsling og ildledelse. Småkalibrede kanoner brukes for forsvar mot lavtflygende fly.