befruktning hos dyr – Store norske leksikon (original) (raw)
Hos dyr skjer befruktningen mellom en bevegelig sædcelle (spermatozo, spermie) og en ubevegelig eggcelle.
Landdyr
De fleste landdyr har indre befruktning. Sædcellen overføres til hunnens forplantningsorganer under paring. Eksempler er insekter, krypdyr, fugl, pattedyr.
Sjødyr
De fleste sjødyr har ytre befruktning. Kjønnscellene tømmes ut i vann og befruktningen foregår utenfor dyrets kropp. Eksempler er svamper, maneter, koralldyr, ormer, krepsdyr, bløtdyr, pigghuder, fisk, amfibier. Enkelte kan likevel ha yngelpleie.
Spermiens møte med eggcellen
Hos pigghuder og frosk er egget omgitt av et gelatinøst skall som spermien må trenge gjennom. Lakseegget er omgitt av en seig hinne, og spermien kan bare trenge gjennom på ett sted, mikropylen.
Mange pattedyregg er omgitt av follikkelceller. I eller på overflaten av pattedyrspermier finnes enzymet hyaluronidase, som bryter ned sammenbindingen mellom follikkelcellene og egget. Idet spermien trenger inn i egget, forandres eggets overflate i en bølge rundt egget fra det stedet spermien trengte inn. Etter denne overflateforandring kan ikke egget befruktes av andre spermier.
Hele sædcellen kan trenge inn i eggcellen. Men i mange tilfeller blir halen igjen utenfor, mens hode og mellomstykke trenger inn i eggets cytoplasma. Nå organiseres et celledelingsapparat, den hannlige og den hunnlige kjerne forenes i en felles kjernedeling. De sammensmeltede cellene, til sammen kalt zygoten, er begynt å dele seg, og utviklingen av et nytt individ er i gang.
Jomfrufødsel
Egg kan også utvikles uten befruktning (partenogenese). Dette forekommer i livssyklusen hos noen arter (bladlus, bier), og det kan fremkalles kunstig (frosk).
Kunstig befruktning
For befruktning etter kunstig overføring av sæd, se kunstig sædoverføring.