begrep – filosofi – Store norske leksikon (original) (raw)
Et begrep har egenskaper, trekk eller kjennetegn som bestemmer, karakteriserer eller avgrenser en klasse av ting. Eksempler på allmenne begreper er «trekant», «menneske», og «primtall». Begreper kjennetegnes gjennom sine definisjoner, og ofte kan både konkrete og abstrakte begrep forstås eller tolkes noe ulikt fra person til person.
Begrepet begrep har vist seg å være både problematisk og uunnværlig, også i moderne filosofi, blant annet fordi såkalt begrepsanalytisk virksomhet alltid har hatt en sentral plass i filosofien, og ikke minst i moderne filosofi. Noen har sett filosofiens oppgave som nettopp den å analysere blant annet fundamentale vitenskapelige, moralske, religiøse begreper, som «sann», «god», «kunnskap», «årsak» og så videre. Særlig de logiske positivistene hadde dette synet.
Innhold og omfang
Man skiller gjerne mellom et begreps innhold (intensjon) og dets omfang (ekstensjon). Innholdet til begrepet «trekant» omfatter alle begrepskjennetegnene eller bestemmelsene som er felles for alle trekanter (tresidighet, plan figur, vinkelsum = 180° og så videre). Omfanget er klassen av alle de tingene som faller inn under begrepet, for eksempel rettvinklet, likebent, likesidet trekant og så videre.
En analyse av for eksempel begrepet «årsak» kan fremkomme ved at man undersøker begrepets omfang og innhold ved å spørre: Hva faller inn under årsaksbegrepet (ikke bare mekaniske bevegelser, kjemiske reaksjoner, elektriske ladninger og så videre, men også slike ting som hensikter, tanker, motiv og mål)? Og om årsaksbegrepets innhold: Hvilke kjennetegn er nødvendige eller spesifikke for årsak-virkningsforhold (ikke bare regelmessig korrelasjon i tid og rom, men også en eller annen form for nødvendig og «produktiv» forbindelse)?
Begrep som idé utenfor menneskets bevissthet
I eldre psykologisk influert logikk stod begrep for en forestilling eller idé oppstått ved abstraksjon av de trekkene som er felles for en klasse av ting, for eksempel alle mennesker. Hensikten var da å gi en sant karakteriserende definisjon eller beskrivelse av det begrepet stod for. Middelalderens universaliestrid var en disputt om hvorvidt ord for allmenne begreper som «menneske», «godhet», «rødhet» og så videre også betegnet noe som hadde reell eksistens uavhengig av menneskelig språk og bevissthet, og som kom i tillegg til klassen av individer som faller inn under begrepet.