beka – Store norske leksikon (original) (raw)
Beka er en egyptisk, assyrisk og hebraisk masseenhet, spesielt beregnet til veiing av gull.
Den egyptiske beka er kjent fra 2 500 fvt. Enheten (om ikke navnet) er imidlertid betydelig eldre. De eldste kjente eksemplarer av vektlodd er lodder av kalkstein fra Egypt fra det 5. årtusen fvt., som hadde en masse fra ½ til 40 beka.