belastning – bygningsteknikk – Store norske leksikon (original) (raw)
Belastningen kan bestå av egenlast (konstruksjonens egen vekt), nyttelast (f.eks. innredning, personer, kjøretøy) og naturlast (laster fra snø, vind og bølger, samt jord- og vanntrykk).
Belastning er summen av de påvirkninger som medfører spenninger eller tøyninger i en bygningskonstruksjon eller bygningsdel.
Belastningen kan bestå av egenlast (konstruksjonens egen vekt), nyttelast (for eksempel innredning, personer, kjøretøy) og naturlast (laster fra snø, vind og bølger, samt jord- og vanntrykk).
I belastningen kan også inngå påførte deformasjoner og temperatur- og svinnkrefter.
Beregning av nyttelast
Beregning av belastning baseres på statistiske data om variasjonen av de ulike laster.
For permanent last benyttes forventet middelverdi. For variabel last forutsettes vanligvis en returperiode på 50 år. Utmattingslaster er av en slik art at det må tas hensyn til antall variasjoner mellom øvre og nedre lastintensiteter.
Ulykkeslaster opptrer bare ved ulykkestilfeller eller unormale tilstander, slik som f.eks. jordskjelv, eksplosjon, påkjørsel, brann. Størrelse og hyppighet av ulykkeslast er vanskelig å fastsette nøyaktig.
Ved dimensjonering mot brudd eller deformasjon uttrykkes usikkerhet i laster og kombinasjon av laster ved at de karakteristiske lastverdiene multipliseres med lastkoeffisienter lik eller større enn 1,0. Det dimensjoneres for den ugunstigste kombinasjon av laster som heter dimensjonerende last.