benefisert gods – Store norske leksikon (original) (raw)
Benefisert gods var en jordeiendom som lå til et embete og som embetsinnehaveren, beneficiarius, selv brukte eller hadde leieinntekter av. Uttrykket ble laget i 1660-årene og ble særlig brukt om «det Geistligheden beneficerede Gods».
Faktaboks
I medhold av daværende § 106 i Grunnloven og lov av 20. august 1821 om salg av det benefiserte gods ble Opplysningsvesenets fond dannet.