bentonitt – Store norske leksikon (original) (raw)
Bentonitt, leirbergart som er dannet ved omdannelse av vulkansk aske og tuff. Bergarten består vesentlig av leirmineralet montmorillonitt.
Faktaboks
Uttale
bentonˈitt
etter Benton-formasjonen, Montana, USA
Bruksområder
Bentonitt brukes blant annet til avfarging og regenerering av oljer og fett (se også fullerjord). Bentonitt blir også brukt som beskyttelseskolloid. En modifisert form av bentonitt brukes blant annet i malinger for å oppnå spesielle flyteegenskaper (for eksempel tiksotropi).
Produksjon og forekomster
Verdensproduksjonen ligger på 10 millioner tonn i året, med USA, Russland og Hellas som viktige produsentland.
I Norge finnes bentonitt i lag fra ordovicium, trolig dannet ved innleiring av vulkansk aske fra store utbrudd i fjerntliggende områder.