benzidin – Store norske leksikon (original) (raw)
Molekylmodell av benzidin. Grå kuler står for karbonatomer. Hvite kuler står for hydrogenatomer. Blå kuler står for nitrogenatomer. Strekene står for kjemiske bindinger.
Benzidin er et aromatisk diamin, som består av to benzenmolekyler med en amingruppe (NH2) i hver ende. Benzidin er en organisk base og danner salter med sterke syrer. Det er en hvit krystallinsk forbindelse som er tungt løselig i vann.
Faktaboks
Også kjent som
p-diaminodifenyl
Uttale
bensidˈin
Kjemisk formel
H2NC6H4C6H4NH2
Fremstilling
Benzidin kan fremstilles ved oppvarming av hydrazobenzen med sterk saltsyre (benzidinomleiring). Brukes til fremstilling av visse azofargestoffer og som analytisk reagens.
Bruk
Benzidin ble tidligere meget brukt som reagens til påvisning av blod i urin eller avføring, se benzidinreaksjon. Opptak av benzidin i organismen medfører stor risiko for utvikling av blærekreft, og forbindelsen blir derfor ikke lenger benyttet.
Benzidin tas lett opp gjennom hud. Forgiftning kan føre til lever- og nyreskade.
Les mer i Store norske leksikon
Faktaboks
Systematisk navn
[1,1'-bifenyl]-4,4'-diamin