benzosyre – Store norske leksikon (original) (raw)
Benzosyre er en organisk syre som har hvite glinsende krystaller. Den er den enkleste aromatiske karboksylsyren og har kjemisk formel C6H5COOH. Syren smelter ved 121 °C og sublimerer lett.
Faktaboks
Norsk navn
benzosyre
Engelsk navn
benzoic acid
Også kjent som
benzenkarboksylsyre, latin acidum benzoicum
Uttale
bˈensosyre
av benzo
Stoffklasse
aromatiske forbindelser, karboksylsyrer
E-nummer
E 210
sublimerer ved ca. 100 °C
Tilstand
fast stoff
Benzosyre finnes i tyttebær og i forskjellige typer balsam (tolubalsam og perubalsam) og utgjør en vesentlig bestanddel av benzoharpiks. Syren kan utvinnes av benzoharpiks ved sublimasjon. Når syren er fremstilt på denne måten (benzosyre ex resina), er den gjerne forurenset med en eterisk olje som gir den en eiendommelig lukt.
Teknisk fremstilles benzosyre dels ved spalting (dekarboksylering) av ftalsyre og dels fra toluen ved direkte oksidasjon eller via klorering til benzotriklorid.
På grunn av sin antiseptiske virkning har benzosyre en viss anvendelse i medisinen, og dessuten som konserveringsmiddel med kodenummer E 210. Benzosyre virker på samme måte som, og er tillatt i de samme produktene som, natriumbenzoat, som er et salt av benzosyre.
Benzosyre er videre utgangspunkt for syntetisk produksjon av parabener som også benyttes som konserveringsmidler (E 214 – E 219). Benzosyre er dessuten utgangsstoff for syntese av en rekke derivater.
Syreradikalet (acylgruppen), C6H5CO, kalles benzoyl og inngår i alle benzoylforbindelser, for eksempel benzoylklorid og benzoylperoksid.