berimbau – Store norske leksikon (original) (raw)

Berimbau er et brasiliansk musikkinstrument som består av en bue med en stålstreng og en kalebassresonator. Instrumentet er av afrikansk opprinnelse, og har tradisjonelt blitt brukt i religiøse ritualer. Siden slutten av 1800-tallet har det hatt en sentral plass i den brasilianske kampdansen capoeira. Instrumentet brukes også i brasiliansk populærmusikk og i jazz.

Faktaboks

Uttale

birimbˈao

Utøveren holder instrumentet i en hånd, slår på strengen med en tynn stikke og varierer tonen ved hjelp av en stein, en mynt eller et annet metallstykke som holdes mot strengen. Tonen endres også ved å bevege den åpne enden av kalebassen inn mot, eller ut fra kroppen.

Moderne berimbau med stemmeskrue