berner sennenhund – Store norske leksikon (original) (raw)
Berner sennenhund er den mest kjente og utbredte av de fire sveitsiske sennenhundrasene. Den ble anerkjent som rase i 1908. Som de øvrige sennenhunder ble de brukt som gjeter- og trekkhund for melkekjerrer.
Faktaboks
tysk, etter kantonen Bern og Senne, ‘seter’
Beskrivelse:
Den er rektangulær, tett, og kraftig. Mankehøyde er 66–68 cm for hannhunder, og 60–63 for tisper. Den har kraftig hode, brune øyne med våkent blikk, små, hengende ører, og busket, sabelformet hale som bæres hengende. Pelsen er bløt, halvlang, ofte lett bølget, og er svart med rustbrune og hvite tegninger.