betalingsmiddel – Store norske leksikon (original) (raw)
Et betalingsmiddel er et formuesgode som brukes til betaling.
Vanlige betalingsmidler, som ofte omtales med sekkebetegnelsen penger, er:
- kontanter (pengesedler og mynter)
- likvide innskudd
- innvilgede kreditter fra finansinstitusjoner
- elektroniske penger (i finansforetaksloven § 2-4 annet ledd definert som en elektronisk lagret pengeverdi representert ved en fordring på utstederen, som er utstedt etter mottak av midler for å utføre betalingstransaksjoner, og som er anerkjent som betalingsmiddel av andre foretak enn utstederen)
Det er vanligvis ikke noe til hinder for at også andre formuesgoder kan fungere som betalingsmidler.
Betalingsmidler overføres og disponeres ved hjelp av et betalingsinstrument.