bevegelseshemming – Store norske leksikon (original) (raw)
Bevegelseshemming, forflytningshemning, er en nedsatt evne til bevegelse og forflytning, en form for funksjonsnedsettelse. Bevegelseshemning har som oftest fysiske årsaker (for eksempel sykdom eller skade), men kan også ha psykiske årsaker (for eksempel angst).
Faktaboks
Også kjent som
forflytningshemning
Bevegelseshemning kan være forbigående (for eksempel etter skade eller operasjon) eller varig (for eksempel medfødt).
I henhold til forskrift om parkering for forflytningshemmede kan bevegelseshemmede få tillatelse til å parkere kjøretøy på reserverte parkeringsplasser for bevegelseshemmede angitt ved egne trafikkskilt. Slik tillatelse gis av bostedskommunen etter vurdering av vedkommendes behov for parkeringslettelse.