bhikkhu – Store norske leksikon (original) (raw)
Bhikkhu er en betegnelse som ble brukt allerede av Buddha selv på de av hans tilhengere som forlot hjem og familie for å leve som omvandrende tiggermunker. Senere ble bhikkhu brukt om ordinerte buddhistmunker, og ordet brukes i denne betydningen i dag på Sri Lanka og i Sørøst-Asia.
Faktaboks
sanskrit og pali ‘tigger’; sanskrit bhikshu, fra desiderativ av bhaj ‘ta del i’. Bokstavelig betydning ‘en som ønsker å ta del i’
Også kjent som
Pali: Bhikkhu. Sanskrit: Bhikshu. Tibetansk: dge slong
En bhikkhu utgjør en del av den monastiske ordenen (sangha), og skal følge alle munkereglene i disiplinen (vinaya). Munkereglene og deler av den buddhistiske litteraturen vektlegger at munker skal gi avkall på eiendom, familieliv og seksuell aktivitet. Andre deler av den buddhistiske litteraturen og epigrafiske innskrifter tyder derimot på at det kan ha vært vanlig for munker i India å ha betydelige formuer, og at mange opprettholdt kontakt med familien.