bipolar – Store norske leksikon (original) (raw)
Bipolar brukes om noe som omfatter to ytterligheter eller to poler.
Faktaboks
Innen botanikk og zoologi brukt om noe som hører til, forekommer i de to polområdene (både det arktiske og det antarktiske området)
I astronomi betyr bipolar noe som beveger seg i motsatte retninger.
I elektronikk er bipolar noe som er topolet, i motsetning til enpolet.
I medisin er bipolar lidelse en stemningslidelse hvor humøret svinger mellom å være veldig oppstemt (mani) til å være veldig nedstemt (depresjon).
I overført betydning brukes bipolar om noe som forholder seg til hverandre som to poler; som er diametralt motsatt.