bispelue – Store norske leksikon (original) (raw)

Bispelue, utgjør sammen med brystkorset den katolske biskops embetstegn, som overrekkes ham ved hans innvielse.

Faktaboks

Bispeluen har i den katolske kirke to «horn» som går opp foran og bak, samt to bånd som faller ned over nakken. I den ortodokse kirke har den form av en krone. Sannsynligvis har begge utviklet seg fra et enkelt diadem eller pannebånd av metall.

Andre embetstegn for biskoper er bispestav og bispering.

Av de evangeliske kirkene bruker den anglikanske alle disse verdighetstegnene, mens de svenske biskopene bærer mitra, korkåpe, brystkors og bispestav.

De norske biskopene har bare brystkors (innført 1815) og korkåpe.