bissel – Store norske leksikon (original) (raw)
Bissel er en del av utstyret som brukes for å styre en hest. Ordet bissel kan brukes synonymt med hodelag, det vil si remmene som festes om hestens hode og det tilhørende munnbittet av jern som tømmene er festet til. Bissel kan imidlertid også betegne munnbittet alene.
Faktaboks
av norrønt beizl, avledet av stammen i bite
Bruken av bisselet
Bisselet gjør det mulig å styre hesten under kjøring eller ridning. Under vanlig kjøring brukes munnbitt med ledd på midten og ring i hver ende. Til ridning blir det brukt trinse med store ringer eller stang og trinse. Bisselet kan også være utformet på en måte som gir god kontroll på hesten eller tvinger den til en ønsket holdning med hodet.