bladgull – Store norske leksikon (original) (raw)
Bladgull, ekte gull utvalset eller uthamret til tynne blad.
Vanlig er cirka 1 dm² blad av 92 prosent gull, som forhandles innlagt i silkepapiromslag. Tykkelsen gjøres forskjellig etter de ulike behov og kan gå ned til 0,0001 mm. Brukes til belegg ved forgylling av tre, bokbind, og så videre. Uekte bladgull tilvirkes av legeringen tambak eller bladaluminium, som overtrekkes med gullferniss.