blodhund – Store norske leksikon (original) (raw)

Blodhund er en britisk hunderase, innført av normannerne fra Frankrike, hvor drivende hunder, St. Hubertushunder, hadde vært holdt siden før år 1000.

Rasenavnet har ført til den misoppfatning at hunden er blodtørstig. Dette er en oppfatning som økte i utbredelse av de amerikanske nordstatenes propaganda mot slaveholdet i sørstatene. Mange trodde at blodhunder ble brukt til å oppspore og rive i hjel rømte slaver. Rasenavnet skyldes at normannerne anså sine hunder som renblodet i motsetning til den angelsaksiske befolknings bastarder.

Av vesen er blodhunden rolig, sedat og utpreget vennlig. Dens evne til å følge hårviltspor er fortsatt i behold selv om hunden ikke lenger brukes på jakt.