blokade – arbeidsliv – Store norske leksikon (original) (raw)
Blokade er en handling som kan brukes i forbindelse med en arbeidskonflikt og som har som formål å forhindre motpartens mulighet til å utføre eller få utført arbeid. Blokaden er et virkemiddel for å tvinge gjennom bestemte krav i forbindelse med streik eller ved lockout.
Faktaboks
Uttale
blokkˈere
av fransk
En blokade fra arbeidstakersiden vil gå ut på å hindre en arbeidsgiver i å få tilgang på arbeidstakere til å holde driften i gang, for eksempel ved å oppfordre til ikke å ta arbeid i streikerammede bedrifter.
Arbeidsgiversiden kan også iverksette blokade av arbeidstakerne ved å søke å forhindre at arbeidstakere som er utestengt gjennom lockout, får arbeid et annet sted. Dette kan for eksempel skje ved at en oppfordrer andre arbeidsgivere til ikke å ansette arbeidstakere som er i arbeidskamp.
Blokade i forbindelse med streik eller lockout er en form for boikott, men faller utenfor boikottloven, da det reguleres av arbeidstvisloven.
Det følger av arbeidstvistloven av 27. januar 2012 at når en bedrift søkes sperret for arbeidskraft, eller arbeidstakere søkes hindret i å få annet arbeid, så regnes det som ledd i en streik eller lockout og faller følgelig innenfor reglene om disse.