blokkebærskog – Store norske leksikon (original) (raw)

Blokkebærskog er en skogtype som er knytta til humide (fuktige) strøk med liten tilgang på plantenæring i jorda.

Tresjiktet består for det meste av furu eller dunbjørk. Hvis gran forekommer, får den dårlig utvikling, så dette er dårlig granmark. Lav temperatur og høy nedbør gir sein nedbryting av strø og fører til oppbygging av en tykk matte av humus.

Blokkebærskog er dominert av lyngvekster der blokkebær er en karakteristisk art, men også røsslyng og fjellkrekling er vanlig. I skogbunnen er det en mektig mosematte, og partier med torvmoser er typisk for blokkebærskogen. I nedbørrike områder er bjønnkam og skrubbær faste innslag.

Blokkebærskog dekker litt over åtte prosent av skogarealet i Norge.