blomstermaleri – Store norske leksikon (original) (raw)

Blomstermaleri er en egen gren av stillebenmaleri som startet i Nederland fra omkring 1600 med Ambrosius Bosschaert (cirka 1565–1621) som den fremste mester.

På 1600-tallet var blomstermaleriet svært populært, med mestere som Jan Brueghel (1568–1625) og Jan Davidsz de Heem (1606–83) i Flandern og Jan van Huysum (1682–1749) og Rachel Ruysch (1664–1750) i Holland.

Utenfor Europa hadde Kina og Japan fremragende blomstermalere.

Blomstermaleriet ble også dyrket på 1800-tallet, i Norge blant annet av Frants Bøe.