bokbinder – Store norske leksikon (original) (raw)
Bokbinder er en yrkesutøver med fagutdanning i bokbinderfaget. Faget har utviklet seg i to hovedretninger: håndinnbinding og industriinnbinding. Håndbokbinder er eget lærefag.
Industriinnbinding
Innen industriinnbinding består faget av to grener:
- Maskininnbinding: innbinding av bøker i større opplag, som regel med bokgate.
- Ferdiggjøring og fremstilling av klebebundne bøker, ryggstiftede blader, tidsskrifter og lignende.
Utdannelse
I dette industrifaget skjer normalt opplæringen av to år i skole og to år i lære i bedrift. Skoledelen er et Vg1 i teknikk og industriell produksjon og et vg2 i industriteknologi. Opplæringen på arbeidsplassen avsluttes med en fagprøve.
Med allsidig praksis i fem år og godkjent teoriprøve/eksamen er det mulig å gå opp til fagprøve som praksiskandidat. Det er også mulig å ta tilleggsutdanning og få mesterbrev i faget. Ved utgangen av 2017 var det i Norge 8 som hadde status som aktiv bokbindermester.
Historie
Bokbinderfaget er kjent helt fra oldtiden. Faget fikk først sitt store oppsving da boktrykkerkunsten gjorde sitt inntog i Europa. Aldus Manutius og hans bokfirma, grunnlagt 1489 i Venezia, har hatt stor betydning for fagets senere utvikling. Den første navngitte bokbinder i Norge er Caspar bokbinder. Med ham startet bokbinding som fritt yrke i Trondheim i 1520-årene.