bonus – Store norske leksikon (original) (raw)
Bonus er gevinst, utbytte, rabatt, godtgjørelse. Dette gjelder særlig det ekstraordinære eller det som er betinget av at visse forhold inntreffer.
Faktaboks
Uttale
bˈonus
latin, ‘god’
Bonus kan eksempelvis betegne den enkelte arbeiders andel i akkordoverskudd, eller ansattes avtalebestemte del av foretakets overskudd.
Det kan også betegne en avgift, for eksempel per produsert enhet og solgt eksemplar, til opphavsmannen for benyttelse av patent, mønster, åndsverk og så videre.
Forsikring
I livsforsikring og pensjonsforsikring brukes bonus om forsikringstagerens eller sikredes rett til andel i selskapets overskudd. I livsforsikring ytes bonus vanligvis som tillegg til forsikringssummen, i pensjonsforsikring dels som tillegg til pensjonene, dels som rabatt i premiene.
I motorvognforsikring og i enkelte andre skadeforsikringsbransjer ytes bonus i form av rabatt i nye premier dersom vedkommende forsikring ikke har vært belastet med noen skade i det forløpne året.