border terrier – Store norske leksikon (original) (raw)
Border terrier er en britisk hunderase som stammer fra grensestrøkene mellom England og Skottland (eng. border, 'grense'). Den var relativt typekonstant allerede mot slutten av 1700-tallet og ble anerkjent som rase 1920.
Faktaboks
Border terrieren har vært langt mindre utsatt for overdrevent foredlingsarbeid enn de fleste andre terrierrasene. Den er fortsatt en effektiv jakthund fordi den er stor nok til å følge en hest og liten nok til å komme inn i et hi.
Beskrivelse:
Liten, kompakt; hodet ligner en oters, rundt, bredt skalleparti; svakt markert stopp; kort snuteparti; mørke øyne; små, V-formede, hengende ører; middels kort, høyt båret hale; fin underull; hard, stri overpels; rød, hvetefarge, gråmelert, blå med eller uten rødbrunt.