brødrister – Store norske leksikon (original) (raw)
En Hamilton Beach brødrister fra 2016.
En brødrister er et elektrisk apparat til å riste brød med, det vil si at brødet blir brunet gjennom eksponering for strålevarme.
Historikk
På begynnelsen av 1900-tallet bestod bødristeren av en plate med hull, som man la på komfyren eller over åpen ild. I 1909 begynte General Electric Company i Schenectady, New York, å selge et elektrisk apparat som ristet brødskiver på den ene siden av gangen. Charles Strite i Stillwater, Minnesota, konstruerte i 1927 den automatiske brødristeren, med en fjær som vippet skivene ut når de var ferdige. Opprinnelig hadde denne brødristeren et tidsur, men fra 1930 ble den utstyrt med termostat. Dagens modeller er en videreutvikling av denne. Brødristere ble introdusert på det norske markedet på 1950-tallet.