brent kalk – Store norske leksikon (original) (raw)

Forbindelsen fremstilles ved å varmebehandle kalkstein (kalsiumkarbonat), CaCO3, ved 1200–1300 °C i høye sjaktovner, etter reaksjonsligningen:

CaCO3(s) → CaO(s) + CO2(g)

Denne prosessen kalles kalkbrenning og utføres i stort omfang. På grunn av forurensninger i råmaterialet er det ferdigbrente produktet mer eller mindre grått eller brunfarget. Med vann gir brent kalk under sterk varmeutvikling lesket kalk (kalsiumhydroksid), Ca(OH)2, som utrørt med sand og vann gir kalkmørtel, som brukes til muring og pussing av vegger.

En god kalkmørtel skal bestå av 10–12 prosent brent kalk, 15 prosent vann og 75 prosent sand. Sanden gjør mørtelen porøs, så luft kan komme til.

Herdingen skyldes at mørtelen tar opp karbondioksid fra luften, slik at det på ny dannes kalsiumkarbonat:

Ca(OH)2(s) + CO2(g) → CaCO3(s) + H2O(l)

Forutsetningen for at denne prosessen skal kunne foregå, er at luft kan komme til og at vannet som dannes fordamper.

Såkalt hydraulisk kalk stivner under vann uten opptak av karbondioksid. I tillegg til lesket kalk inneholder det større eller mindre mengder silisiumdioksid, SiO2, aluminiumoksid, Al2O3, og jern(III)oksid, Fe2O3.