breton – Store norske leksikon (original) (raw)
Breton er en fransk stående fuglehund. Rasegrunnlaget er en gammel, lokal fuglehundvarietet krysset med en engelsk spaniel midt på 1800-tallet. På begynnelsen av 1900-tallet ble stammen tilsatt atskillige fremmedelementer, men ble typekonstant på forbausende kort tid.
Faktaboks
fransk épagneul breton, ‘langhåret fuglehund fra Bretagne’
Bretonen representerer et mellomstadium mellom stående fuglehunder og spanielrasene, idet den har de førstnevntes jaktegenskaper og er spaniel av utseende.
Beskrivelse
Kroppen er kvadratisk og kompakt. Skulderhøyde for hannhunder er 48–51 cm, mens for tisper 47–50 cm. Breton har svakt hvelvet skalletak, snutepartiet er ikke særlig langt.Øynene er dyp ravfarget og den har høyt ansatte, korte ører. Halen er maksimum 10 cm lang. Pelsen er fin, tett, glatt eller svakt bølget og er hvit med oransje, brune og/eller svarte tegninger.